Skrive oppgave

Gjenforeningen

Jeg åpner den nye blå dåra inn til spillehallen, stiger inn i litt ukjente omgivelser. Men lydene bak den neste blå døra vekker gamle minner. Jeg stiger inn i omgivelsene som jeg en gang var en del av. Jeg blir truffet av ett litt blast lys i det jeg ankommer inn i spillehallen. Høye stemmer som svimler rundt i en stor tom hall. Jeg ser en del forandringer, men det pleier å bli slikt når man pusser opp. Jeg er inne, inne i hallen, 13 år gamle jenter løper rundt på banen. Det er trening. Treneren er en gamel venn av meg. Det var hun som bringte meg på håndball banen. Det var hun som tok meg med på min første trening. Vi spilte på samme lag. Jeg går bort over den første halv delen av håndball banen, smilende på andre siden står min gode venn. Hun kommer meg imøtet med lange skritt. Lange skritt til henne å være, den lille jenta med den hurtige farten. Lang tynt og mørkt hår. Vi stanser begge og snakker en kort prat før jeg blir med henne til laget hun er trener for. I det jeg går merker jeg at det gulve under føttene mine er nytt, som resten av hallen. Det er ett fast grep i det jeg går på det nye tre gulvet men nå må jeg stanse. For nå er jeg helt i andre enden av hallen. Veggene rundt meg er tre vegg halve veggen og over er det en sort vegg med vannrette tre planker med ca 10 cm`s mellom rom. Jeg ser tribunen som består av to etasjers trappetrinn med en scene i midten. Over kan man gå opp fra begge sider i enden for å få en oversikt ut over hele spille hallen. Min gode venn snakker i vei om hva den neste økten skal bestå av. Jeg ser de 13 år gamle jentene som er litt vimsette og finsette, akkurat som oss på den alderen. Man fulgte ikke med slik at treneren måtte gjenta det de hadde sakt opp til flere gannger. Nå skulle de begynne, mine gode vennine Anniken, kaster en ball til meg. Jeg kjente en følelse av glede igjennom meg. Det var herlig å være her og kjenne hångrepet rundt ballen i min høyre hånd. Jeg kastet ballen opp i lufte så den spant rundt og landet trygt i hånden igjen. Anniken kikker lurt bort på meg og sier høyt. " Nå skal Hanne viser hvordan dere skal ha armen når dere kaster" Jeg smilte tilbake med ett litt nervøst blikk. Det var så lenge siden, 3 år siden. Jentene samlet seg bak mål i en treg hastighet, stod med lente hofter og armene i kryss. Jeg stilte meg på straffe merket, tok høyre ben bakover, lente kroppen litt skjevt bak. Høyre armen helt bak nede ved låret og kastet en sakte ball mot målet for en demostrasjon.